Om Termportalen
Dette er nettsiden til Termportalen. Siden er fortsatt under utvikling, så en del funksjoner er ikke på plass ennå. Arbeidet med å videreutvikle og utvide innholdet pågår kontinuerlig, og flere termbaser vil bli gjort tilgjengelig for søk etter hvert som de blir importert eller løsning for høsting er på plass. I tillegg opprettes det stadig termgrupper, noe som gjør at antall domener og mengden terminologi en kan søke i, vil øke jevnt og trutt.
Kontakt oss gjerne på termportalen@uib.no for spørsmål eller tilbakemeldinger.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har det kommet flere rapporter og utredninger som har tatt til orde for en samordning av terminologiarbeidet på nasjonalt nivå, slik som Norsk i hundre! (2005) og St.meld.nr. 35 (2007-2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk . En underliggende motivasjon for dette ønsket har vært den stadig økende bruken av engelsk i høyere utdanning og frykten for domenetap for norsk som bruksspråk. Høyere utdanning har blitt pekt ut som den sentrale sektoren for å få til en nasjonal innsats for å ivareta og videreutvikle norsk fagspråk, inkludert norsk terminologi.
Våren 2020 la regjeringen fram forslag til en helhetlig språklov i stortingsproposisjonen Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk og pekte der ut Termportalen ved Språksamlingane som et aktuelt nasjonalt samordningsmiljø for terminologi:
Termportalen ved språksamlingane ved Universitetet i Bergen, som i dag finst i form av ein fullt funksjonell prototyp, kan utviklast til å bli ein fritt tilgjengeleg ressurs for norsk terminologi innanfor fleire domene, der det er mogleg å søkje på tvers av termbasar og fag. Språksamlingane ønskjer å etablere eit fagmiljø som kan drifte portalen slik at innhaldet kan utviklast vidare til å omfatte terminologi frå viktige domene, både i og utanfor UH-sektoren. Dette fagmiljøet vil òg kunne arbeide med å utvikle nynorsk fagterminologi der det manglar. I Termportalen skal fagfolk kunne lage norske fagtermar, og ulike brukargrupper frå heile samfunnet skal finne fagtermane i eitt søkefelt på tvers av alle relevante lister og basar i dei ulike samfunnssektorane. Termportalen kan derfor bli ein nasjonal infrastruktur for å sikre vidareutviklinga av norsk fagspråk og terminologi. Både Språkrådet og språkmiljø i universitets- og høgskulesektoren har peika på at vidareutvikling og drift av denne prototypen vil vere eit godt bidrag til å styrkje norsk fagspråk.
Regjeringa meiner at Termportalen kan bli eit viktig verktøy som vil bidra til at universiteta og høgskulane oppfyller dei pliktene dei har etter universitets- og høgskulelova § 1-7 og i dei språkpolitiske retningslinjene for kvar institusjon. I tillegg vil Termportalen bidra til at vi når den overordna målsetjinga i framlegget til språklov om å sikre norsk som eit samfunnsberande språk. (s. 72)
Regjeringen fulgte så opp med en satsing på drift og videreutvikling av Termportalen. Denne satsingen var samfinansiert av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom en fast rammebevilgning.
Med etableringen av Termportalen ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2021 kan en på mange måter si at ringen er sluttet. Fra 1980-årene og fram til 1997 eksisterte det et sterkt terminologifaglig miljø ved Norsk termbank, UiB. Det var i dette miljøet de store nasjonale terminologiprosjektene med oljespråket ble gjennomført, og fagmiljøet gjennomførte også prosjekter innen for eksempel miljøstandardisering og medisinsk terminologi og kodeverk. Terminologien som ble utviklet i disse prosjektene, ble samlet i termdatabasen NOT, og er i dag søkbar i Termportalen.
Termportalen ble opprinnelig utviklet ved NHH og inngikk som en arbeidspakke i CLARINO, et nasjonalt prosjekt for forskningsinfrastruktur finansiert av Norges forskningsråd (NFR) fra 2012. Termportalen ble utviklet med finansiering fra NFR og gjennom ansatte ved NHH sin eigeninnsats. I 2018 ble ansvaret for drift av Termportalen overført fra NHH til Språksamlingane ved UiB. Og med den faste rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet fra og med 2021, kunne oppbyggingen av et terminologisk fagmiljø ved Universitetsbiblioteket starte for fullt.
Våren 2023 kom regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Ett av tiltakene i handlingsplanen er at det skal tas initiativ til å utvikle modeller for samarbeid om terminologiutvikling mellom universitetene og høyskolene, og med Termportalen.
Relevante publikasjoner
- Andersen, Gisle, Peder Gammeltoft og Kjetil Gundersen. 2021. Termportalen – fra forprosjekt til fast finansiering. I Nordterm 22: Begreppsarbete och informationshandetering, 65–76, Nordterm.
- Andersen, Gisle og Marita Kristiansen. 2009. Terminor og Termportalen – nye initiativer for norsk terminologisk infrastruktur. I Nordterm 16: Ontologier og taksonomier, 209–222, Nordterm.
- Brekke, Magnar og Kai Innselset. 2004. KB-N (KunnskapsBank for Norsk økonomisk-administrativt domene): presentasjon av et korpusbasert terminologiprosjekt, URL.
- Frå ord til handling. Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. 2023, URL.
- Kristiansen, Marita. 2013. Towards a Norwegian infrastructure for terminology. I Terminologen 2: Terminologi – ansvar og bevissthet , 53–59, URL.
- Lov om språk (språklova), URL.
- Prop. 126 L (2022–2023). Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), URL.
- Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova), URL.
- St.meld.nr. 35 (2007-2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, URL.
- Språkrådet 2005. Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi, URL.
Som en del av Termportalens digitale infrastruktur, har vi utviklet en redigeringsapplikasjon som er et verktøy for registrering av terminologiske data. Termgrupper i universitets- og høyskolesektoren og andre som ønsker å komme i gang med terminologiarbeid på et fagområde, kan kontakte oss for å få opprettet en termbase og brukertilgang til denne.
Ved oppstart vil vi gi en innføring i praktisk bruk av redigeringsapplikasjonen. Vi kan også gi en innføring i terminologisk metode, noe som anbefales dersom en ikke alt har terminologisk kompetanse i termgruppen. Vi bistår også selvsagt videre i arbeidet etter behov.
Kontakt oss gjerne på termportalen@uib.no for mer informasjon.
Ønsker du å komme i gang med terminologiarbeid, er det også nyttig å sette seg nærmere inn i terminologisk metode. Vi anbefaler både Termlosen og e-læringskurset Begrip begrepene. I tillegg har vi laget en mal for hvordan en kan jobbe i termgrupper.
- Termlosen gir en kort innføring i begrepsanalyse og hvordan arbeide med terminologi. Den gir blant annet råd om organisering og praktisk gjennomføring av terminologiarbeid, begrepsanalyse, hvordan en kan skrive gode definisjoner og hvordan termlister kan bygges opp. Termlosen er skrevet av Heidi Suonuuti og utgitt på norsk av Språkrådet.
- Begrip begrepene! er et e-læringskurs i terminologi- og begrepsarbeid utviklet av Språkrådet i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet. Kurset er fritt tilgjengelig, det tar ca. 45 minutter å gjennomføre, og det gir en enkel innføring i begrepsanalyse, definisjonsskriving, termdanning og termvalg.
- Arbeidsmetode for terminologiarbeid i universitets- og høyskolesektoren gir et forslag til hvordan en kan jobbe med terminologi i termgrupper. Metoden er spesielt rettet mot universitets- og høyskolesektoren.
Ønsker du å komme i gang med terminologiarbeid, kan det være nyttig å sette seg nærmere inn i terminologisk metode.
- Termlosen gir en kort innføring i begrepsanalyse og hvordan arbeide med terminologi. Den gir blant annet råd om organisering og praktisk gjennomføring av terminologiarbeid, begrepsanalyse, hvordan en kan skrive gode definisjoner, og hvordan termlister kan bygges opp. Termlosen er skrevet av Heidi Suonuuti og utgitt på norsk av Språkrådet.
- Begrip begrepene! er et e-læringskurs i terminologi- og begrepsarbeid utviklet av Språkrådet i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet. Kurset fritt tilgjengelig, det tar ca. 45 minutter å gjennomføre, og det gir en enkel innføring i begrepsanalyse, definisjonsskriving, termdanning og termvalg.
Trenger du å sjekke grammatikk og/eller engelske ord og uttrykk, anbefaler vi følgende sider:
- Ordbøkene.no: Bokmålsordboka og Nynorskordboka viser skrivemåte og bøyning i tråd med norsk rettskriving. Språkrådet og Universitetet i Bergen står bak ordbøkene.
- Oxford Learner’s Dictionaries: allmennordbøker for blant annet britisk, amerikansk og akademisk språk.
Språkrådet har også råd om skriveregler, praktisk grammatikk og skriveråd under menyen Språkhjelp.